Contracts for Difference (CFD)

 

Hva er CFD?

Det er viktig å forstå forskjellen mellom CFD-kontrakter og aksjer før du begir deg inn på CFD-handel. CFD står for “Contract For Difference” og er en avtale mellom kjøper og tilbyder hvor kjøper har rett til verdiendringen i for eksempel en aksje eller aksjeindeks mellom det tidspunktet kontrakten kjøpes og det tidspunktet kontrakten selges. Det betyr at når du kjøper en CFD handler du en kontrakt og ikke fysisk i det underliggende. Du kjøper altså retten til avkastning som måles ved differansen mellom kjøps og salgskurs. Om du har eksponering i en aksje gjennom en CFD kontrakt vil du bli kompensert ved utbetaling av utbytte og andre selskapsspesifikke hendelser. Du får derimot ikke stemmerett for aksjeeksponeringen.

 

Vi anbefaler alle våre kunder til å lese følgende beskrivelse av CFD hos Wikipedia.

 

Muligheter og farer ved CFD

Handel i CFD representerer både muligheter og farer. Vi anbefaler alle våre kunder til nøye å lese om risiko knyttet til handel i CFD. Det er særlig viktig å forstå at handel i CFD utgjør høy risiko fordi du som investerer i produktene kan tape mer enn selve investeringen. I enkelte produkter trenger du kun å investere en marginal del av verdien på selve investeringen. Dette betyr at det krever høy grad av risikohåndtering ved handel i CFD.

 

Mulighet for høy grad av risiko åpner samtidig for muligheter. Ved å benytte CFD har du blant annet mulighet til høyere grad av belåning enn det som er vanlig ved tradisjonell aksje og derivathandel. Enkelte CFD-instrumenter kan lånefinansieres over 400 ganger, men det er naturligvis helt opp til deg selv i hvilken grad du vil benytte deg av muligheten. CFD kan passe for deg som er aktiv i finansmarkedet, ønsker muligheten til aktivt å sikre din portefølje og ønsker høy grad av fleksibilitet gjennom muligheten til lånefinansiering.

 

Eksempel ved lånefinansiering og handel i DAX-indeksen (eksempel tar ikke hensyn til kurtasje og spread):

Du har NOK 100.000 i egenkapital og kjøper DAX-kontrakter til en samlet verdi av NOK 100.000. Stiger DAX-indeksen samme dag med 5% vil du ha en avkastning på NOK 5000. Egenkapitalen vil altså stige med 5% til NOK 105.000.Tilsvarende vil tapet være NOK 5000 og egenkapitalen falle med 5% om DAX-indeksen faller 5%. Kostnadene ville vært høyere og avkastningen lavere om du hadde sittet med posisjonen i mer enn en dag grunnet finansieringskostnad.

 

Om du i stedet kjøper DAX-kontrakter til en verdi av NOK 500.000, og DAX-indeksen samme dag stiger med 5% vil du ha en avkastning tilsvarende NOK 25.000. Egenkapitalen din vil altså stige med 25% til NOK 125.000. Tilsvarende vil tapet være NOK 25.000 og egenkapitalen falle med 25% om DAX-indeksen faller 5%. Kostnadene ville vært høyere og avkastningen lavere om du hadde sittet med posisjonen i mer enn en dag grunnet finansieringskostnad.

 

Om du velger å ta enda høyere risiko, og i stedet kjøper DAX-kontrakter til en verdi av NOK 2.500.000 er du eksponert for 24 ganger mer er enn din egenkapital. Stiger DAX-indeksen samme dag med 5% vil du ha en avkastning på NOK 125.000. Egenkapitalen din vil altså stige med 125% til NOK 225.000. Faller imidlertid DAX-indeksen med 5% ville du i utgangspunktet tapt NOK 125.000. Dvs. at du taper mer enn innskutt egenkapital. Våre leverandører har systemer som søker å begrense tapene i slike situasjoner slik at du ikke taper mer enn innskutt egenkapital. Posisjonene dine vil altså i disse tilfellene bli forsøkt solgt før tapene overstiger innskutt egenkapital, men det er ingen garanti for dette.

 

Vi anbefaler derfor alle våre kunder til å følge nøye med om total eksponering er høy i forhold til innskutt egenkapital. Vær alltid sikker på at du forstår produktet og riskoen før du begynner å handle CFD.

 

Kostnader ved CFD

Det er viktig at du fult forstår kostnadsbildet ved investeringer i CFD (finansiering, kurtasje og spread). Merk at ved hyppig handel kan ofte kurtasje og spread bli betydelig. Merk også at ved høy grad av lånefinansiering kan kurtasje bli høy relativt til din egenkapital.

 

Finansiering og renter

Long posisjoner aksjer og indekser: Dersom du holder en posisjon over natten (etter 23:00) gjøres det en rentejustering inkludert gebyr på 3,5% over den aktuelle interbankrenten (for eksempel LIBOR).

 

Short posisjoner aksjer og indekser: Rentejusteringen på short-posisjoner kan resultere i et trekk eller innskudd på din konto. Dersom interbankrenten er høyere enn 3,5% krediteres din konto. Dersom interbankrenten er lavere enn 3,5% debiteres din konto.

 

Eksempel

Dersom NOK: Størrelse * stengningskurs * NIBOR +/- 3,5% / 365

Dersom GBP: Størrelse * stengningskurs * LIBOR +/- 3,5% / 365

Dersom USD: Størrelse * stengningskurs * US LIBOR +/- 3,5% / 365

 

Det er viktig å være klar over finansieringskostnaden om du har tenkt å holde posisjonen åpen over lengre tid (særlig uker eller måneder). I slike tilfeller kan en terminkontrakt (alternativt direkte investering i underliggende) være bedre egnet. Dette fordi det ikke er noen «over natten» finansiering i forwards da finansieringskostnaden er bygget inn i spreaden. For langsiktig handel hjelper forwards og direkte investering i underliggende aktiva deg å vite den reelle kostnaden fra du plasserer ordren da det ikke er noen finansieringskostnader å gjøre rede for. Merk at spread i forward kontraktene ofte er større enn for CFD noe som gjør at forward kontrakter ofte ikke er å foretrekke om handelen ikke er langsiktig.

 

Valuta posisjoner: På valutaposisjoner belastes finansiering basert på gjeldende tom-next rente. Dette er differansen mellom renten for å låne valutaen som blir solgt og renteinntekten for å holde valutaen.

 

Eksempel

Tom-next renten, og ikke interbanrenten, blir brukt i beregningen av finansierinskostnader for valuta og spot metaller. Tom-next er dagens swap-rente for valutakrysset eller metallet.

 

Eksempel tom-next rente: -1.39/-0.39.

 

Kurtasje

Kurtasje på aksjer, indekser, råvarer og valuta beregnes ut ifra din kurtasjeprofil og transaksjonens størrelse. Kurtasjen blir trukket direkte fra din handelskonto.

 

Eksempel 1

Kurtasjesats 0,1%

Transaksjonens størrelse: 100.000,-

Kurtasje=100.000,- * 0,1%=100,-

 

Eksempel 2

Du har 100.000 i egenkapital på CFD-kontoen og kjøper CFD-kontrakter med samlet verdi 2.000.000,-. Kurtasje tilsvarer da 2.000.000 * 0,1%=2.000,-. Dvs. at relativt til innskutt egenkapital er kurtasjen 2,0% selv om kurtasje relativt til eksponeringen kun er 0,1%. Merk at ved hyppig handel kan kurtasjen bli betydelig.

 

Spread

Spread er differansen mellom kjøpskurs og salgskurs. Spread avhenger av instrument.

 

Eksempel

Differansen mellom kjøper og selger i DAX indeksen er 2,0 punkter (kjøper 9400,00 og selger 9402,00). Tjenestetilbyder kan "tjene" opp mot 50% av denne differansen gjennom hedging etc, og Global Assets and Trading AS vil kunne sitte igjen med en liten del av hva Tjenestetilbyder sitter igjen med. Ved hyppig handel kan kostnad knyttet til spread bli betydelig.

 

Andre kostnader

Det kommer også noen kostnader fra tredjepart slik som administrasjonskostnader for innskudd med kredittkort og «samme-dag» overføringer.

 

Hvor tjener Global Assets and Trading AS penger?

Global Assets and Trading AS tjener på kurtasje, deler av spreadkostnad og deler av finansieringskostnad. Dette er beskrevet nærmere i våre forretningsvilkår. Alle våre kostnader er inkludert i kostnadsoversikten du får tilsendt ved etablering av kundeforhold.

 

Strukturerte produkter

Global Assets and Trading AS kan også tilby strukturerte produkter som er basert på foretakets markedssyn og vurdering av ulike sektorer, markeder og enkeltaksjer. Produktene kan passe for deg som ønsker avkastning over bankrente, men samtidig er vilig til å ta risiko på kapitalen og ikke ønsker å følge markedsutviklingen daglig.

 

Autocall/ kupongsertifikat

Foretaket merker særlig høy interesse for Autocall, også kjent som kupongsertifikat. Dette er et produkt som kan gi avkastning uavhengig av markedsretning, og avkastningen (kalt kupong) er fastsatt i forkant. Kupongen utbetales i de fleste tilfeller enten månedlig, kvartalsvis eller årlig, og varigheten er mellom et til fem år. Produktet er ofte rettet mot en gruppe av enkeltaksjer, men kan også værer rettet mot indekser og valuta. Viktige funksjoner i en Autocall er observasjonsdager, automatisk innløsning (autocall) og barrierer som avgjør plasseringens utfall (risikobarriere, kupongbarriere, innløsningsbarriere). Alle Autocall som markedsføres av Global Assets and Trading AS blir levert til din VPS, og kupongene blir utbetalt direkte via VPS. Motpart i Autocall er alltid blant verdens største banker, og investor har ingen risiko mot Global Assets and Trading AS. 

 

Hvordan er det mulig å konstruere en Autocall, og hvor kommer avkastninge fra? Utsteder av verdipapiret har ikke et syn på plasseringens eventuelle utfall da deres mål er å holde seg risikonøytral. Dette gjør utsteder ved å ta posisjoner i underliggende aktiva. Det som skaper avkastningspotensialet for deg som investor er at du tar en kredittrisiko gjennom å låne ut investert beløp til utsteder samt at du tar kursrisiko på nedsiden. Du får ”betalt” for å ta risikoen på nedsiden som sammen med ”utlånsrenten” skaper plasseringens avkastningsmulighet. Stiger underliggende aktiva i verdi får utgiver kursgevinst og du får kupongavkastningen. Skulle risikoen aktiveres på sluttdagen må investoren bære det totale kurstapet.

 

Se gjerne Garantum sin forklaring på Autocall ved å benytte denne linken

 

 

Warrants

En warrant er en opsjon i form av et verdipapir og kan gi eksponering mot enkeltaksjer, en kurv av enkeltaksjer, aksjeindekser, valuta, råvarer og kreditt. Warrants har ofte veldig høy risio, men samtidig potensial for høy avkastning. Fordelen ved en warrant er at en relativt liten investering kan gi en høy eksponering mot underliggende. Warrants som blir tilbudt av foretaket har ofte en "gearing" tilsvarende 5-7 ganger investert beløp og har i de fleste tilfeller en varighet på 3 år. Et viktig element er også at investor ikke kan tape mer inn investert beløp til tross for at produktet er gearet. Grunnet produktets konstruksjon kan kostnadene ved investering i en warrant ofte bli relativt betydelige relativt til investert kapital. Dette da kostnaden er relatert til eksponeringen investeringen gir (eksempelvis 3,5% av eksponert beløp). Når man investerer i warrants er det viktig at investeringen ikke er høyere enn et beløp investor har økonomsk styrke til å tape 100%.

© Copyright 2016 Global Assets and Trading. All Rights Reserved.